Bergen Telefoncompagni

FORHISTORIEN TIL NERA

I forbindelse med en kortfattet historie om NERA’s oppstart like etter den andre verdenskrig, leste jeg igjennom en del gamle årsberetninger og et 50-års jubileumsskrift fra 1941 om Bergen Telefonkompagni[i]. Der fant jeg mye interessant stoff, spesielt fra dannelsen av selskapet i begynnelsen av 1880-årene, som jeg regner med at det er flere enn meg som er interessert i.
Pengene som tilfløt eierne etter at selskapet ble nasjonalisert i 1945 ble brukt til oppkjøp av flere Norske datterselskaper av større Tyske konsern, som var overtatt som krigsbytte av den Norske stat ved Direktoratet for fiendtlig eiendom. Da overtagelsen av disse selskapene til Bergen Telefoncompagni var et faktum ble eierselskapet videreført først under navnet Bergen Telefonkompani Investering som senere (etter 1950) byttet navn til Bergen Industri Investering.

Forhistorien er delt opp i tre deler,

Part 1: Bergen Telefoncompagnie AS

Part 2: Bergen Industri Investering AS

Part 3: NERA AS, NERA Bergen AS “The Beginning”

Part 1:  Bergen Telefoncompagnie AS

Handelsstanden i Bergen har i alle år vært internasjonal, og kommunikasjon med omverdenen har vært viktig både for kjøpere og selgere.  I slutten av 1870-årene var det telegrafen som holdt forbindelsen mellom aktørene, men det ryktes fort at det var oppfunnet et apparat som nå kunne formidle tale over lange avstander.

Historien begynner jo egentlig med at Alexander Graham Bell oppfant telefonen og fikk patent på den i USA i 1876, eller som en tidligere kollega ved NERA, Frode Vindenes, sier det: ”Det var først når han oppfant den andre telefonen at han forsto hva den kunne brukes til!”
Det går fram av kildene at det var stor interesse i Bergen for den nye oppfinnelsen, og spesielt etter at Drammen (International Bell Telephone Company i 1880) og Oslo (samme selskap i 1881) hadde begynt med telefontjeneste, så begynte interessen i Bergen virkelig å ta av.

Det hadde vært elektronisk fjernkommunikasjon i Norge siden 1855 i regi av Den Norske Statstelegraf, som hadde åpnet den første telegraflinje mellom Christiania og Drammen samme året, og som fortsatte utbygningen på landsbasis i årene framover. Telegrafbestyreren i Bergen, Ole Amundsen Norshuus, var selvfølgelig også interessert i den nye oppfinnelsen, og bidro med avisinnlegg og teknisk ekspertise til å holde interessen i Bergen oppe, og ble etter opprettelsen av Bergen Telefonkompagni også ansatt i selskapet som leder av den tekniske planlegging, først på deltid, senere med fast ansettelse.

Høsten 1877, ett år etter at telefonen var patentert, oppholdt Bell seg i London, og en 25 år gammel Bergensingeniør, Jens S. K. Hopstock, som var utdannet ved ”Chalmerske sløydskole” i Gøteborg 1870-73 , var veldig tidlig ute og tok sjansen og reiste over for å få tillatelse til å drive agentur for et Bell-selskap i Norge, Sverige og Danmark. Dette oppnådde han, og ved hjemkomsten åpnet han kontor i Christiania, begynte også å reise rundt og markedsføre den nye oppfinnelsen, samt at han prøvde å reise kapital til dannelse av et Bergens Telefonkompagni.  Da han følte at tiden var moden rykket han inn følgende annonse i en lokal avis:
——————————–

«Bells Telefone.
Herr Civilingenieur J. S. K. Hopstock af Kristiania er bleven antaget som Generalagent for Norge, Sve­rige og Danmark for den af mig opfundne Telefone, og Alle de, der i disse Lande øn­ske samme indført, ville behage at hen­vende sig til ham.
p. t.  London   Iste Novbr. 1877.

A. Graham Bell.
Paa Grund heraf advares Alle mod at forhandle Bells Tele­fone, der ikke er leverede af mig for Norge, Sverige og Danmark eneberettigede For­handler. J. S. K. Hopstock, Generalagent  for Skandinavien

Adr. Theatergaden 7, Kristiania.

Telegrafadresse: Hopstock»
——————————-

En annen interessegruppe i Bergen tok kontakt med LM Ericsson i Stockholm, som hevdet at de hadde forbedret Bells telefon, og også en tredje gruppe, International Bell Co som alt hadde fått konsesjon i Oslo og Drammen, ville prøvde å få konsesjon for å komme i gang også i Bergen, og det var den Bergenske agenten Premierløytnant Olaf P. Foss som markedsførte disse.
Bell hadde løst patent på telefonsystemet i USA og en del Europeiske land, men uvisst av hvilken grunn, hadde de ikke løst patent i Skandinavia, og flere uavhengige firma kunne derfor kopiere og forbedre Bells telefon, og noen av disse valgte også og selge den vesentlig billigere enn Bell.  Et av disse firma var det den gang ukjente firma L.M.Ericsson i Sverige.
De konkurrerende gruppene i Bergen var imidlertid avhengige av at Magistrat og Formannskap ga en av dem den nødvendige konsesjon. Det var også krefter innen Kommuneadministrasjonen som mente at en eventuell utbygging måtte skje i kommunal regi, og argumenterte med at Telegrafloven av 1881 hadde gitt Telegrafverket enerett på all langdistanse telefoni, samt at konsesjonæren i Oslo,Int. Bell Tel. Co ikke hadde det beste skussmål på seg.
Mens kommunen strevde med å bestemme seg, jobbet alle tre gruppene på spreng for å skaffe et økonomisk grunnlag for å fremme en konsesjonssøknad.
Avisene i Bergen interesserte seg også for saken, og det var en generell oppfatning at et gjensidig privat og lokalt selskap ville være det beste for Bergen, og det gikk også frem at man var redd for at hvis Bell fikk konsesjonen, ville det gå like dårlig som det gikk i Oslo, der man som sagt var meget misfornøyde.
De to hovedpersonene bak konsesjonssøknadene, Hopstock og Foss, drev begge en intens lobbyvirksomhet, og en heftig avispolemikk av teknisk natur for å styrke sine egne posisjoner.
Avisene refererte bl.a. fra en demonstrasjon der Ing. Hopstock hadde anlagt en telefonlinje mellom politistasjonene i Bergen og Sandviken, ”een avstand paa vel 1/2  fierdings vei[1]”, og under oppsyn av Stiftamtmannen[2], medlemmer av Magistrat[3] , Formannskap og flere Autoriteter samt Pressens representanter, ble det vist at forbindelsen ”vagte ved sin Tydelighed og Følsomhed, almindelig Overraskelse  og Beundring. Man fik Svar paa selv ganske svag Hvisking , ligesom man selv uten Hørerør tydelig kunne høre Sang, Musik, Hurra etc. frit i Værelset.” Demonstrasjonen var altså meget vellykket, og ble gjentatt dagen etterpå for ”almuen”.
Foss hadde litt senere en liknende demonstrasjon, men den hadde ikke den samme nyhetens interesse, og var ikke besøkt av de dignitære.

”Vår” gruppe, som senere gikk av med seieren, hadde nå gått i kompaniskap med Hopstock, som både var agent for telefoner og som ”eide” navnet Bergen Telefonkompagni, og i et møte den 12. mars 1881 mellom de (få) som hadde tegnet aksjer, ble det nedsatt et utvalg med mandat til ” at foretage det foreløpige til Selskapets Dannelse”. Utvalget besto av Konsul H.R. Greve, P.G. Halvorsen (Kulkompagniet af 1871) og kjøbmann Ludolf I.E. Næss. Disse må ha handlet raskt, for allerede 18. mars ble det gjennom avisene og via utsendte sirkulærer innbudt til aksjetegning i Bergen Telefonkompagni med kr 500.- per aksje.
I løpet av en måned hadde O. R. Sagfører H. Bonnevi Angell på oppdrag laget utkast til statutter, og disse ble sent til alle aksjeeiere den 16. april samtidig som det ble innkalt til et møte den 19. april på Børsen for å diskutere forslaget. Her var det fremmøtt representanter for 10 aksjer, og komiteen fikk fullmakt til å søke om konsesjon.

1.2 Diskusjoner med kommunen.

Søknader om å få tildelt konsesjon var innkommet i løpet av 1880, og International Bell hadde søkt om en konsesjonsvarighet av 30 år. I et møte mellom Magistrat og Formannskap 31/1-1881, ble avgjørelsen om konsesjon stilt i bero, i påvente av at man ville innhente opplysninger både om erfaringene fra driften i Oslo, og få et overslag av kostnadene forbundet med et slikt system.
14/2 kom det så beskjed om at Staten vurderte enerett for dem til å eie og drive anlegg for telegrafi og telefoni. Dette var sannsynligvis årsaken til at Bell fravek kravet om 30 års konsesjonsvarighet, og samtidig informerte at de var villig å koble sin sentral sammen med andres hvis det ville bli en delt konsesjon.
Et kostnadsoverslag utarbeidet av før nevnte telegrafist Norshuus innløp til kommunen i slutten av mars, basert på tre års drift med hhv 80, 100 og 120 abonnenter.
21 mai 1881 ble det avholdt kombinert møte mellom Magistrat og Formannskap, der forsamlingen besluttet følgende:

”Forsamlingen bifalder, at et indenbyes gjensidig Selskap indrømmes Eneret for et tidsrum af 5 aar til Anlæg og Drift af Telefonledninger i Bergen paa følgende Betingelser:

A:  Udbyttet for Aktionærerne maa ikke overstige 6 Pct. P.A
B:  Kommunen har til enhver Tid Ret til at ophæve Koncessionen mod at overtage Aktiva og Passiva.
C:  Koncessionen omfatter ikke Ledninger, som Enkeltmand maatte erholde Tilladelse til at anlægge alene til egen Afbenyttelse.
D: Kompagniets Regnskaber ere underkastet den Kontrol, som Magistrat og Formandskab maatte bestemme.
E:  Kompagniets Statuter blive at approbere af Magistrat og Formandskab.
F:  Med hensyn til Ledningernes Anbringelse og Nedtagelse har Selskabets at befølge de Forskrifter, som Magistrat og Formandskap maatte bestemme.
Bergen Raadstue, 31te Mai 1881.

Platou.            H.R. Bang.

Saken blev behandlet i repræsentantmøtet (Bystyret) 10 juni og der utspandt seg et vidløftig ordskifte. ”

Møte endte imidlertid med at forslaget ble vedtatt med simpelt flertall, og eneste endring var at eneretten ble redusert fra 5 til 3 år.
Den 15. juni hadde komiteen fått tilbakemelding om at konsesjonsvilkårene var blitt vedtatt av kommunestyret den 10. juni, men bare med simpelt flertall. De innkalte allikevel umiddelbart til konstituerende generalforsamling mandag den 20. juni på Børsen, og de tre komitémedlemmene ble der valgt til det første styre.

Den 20. juni 1881 er altså stiftelsesdagen til Bergen Telefonkompagni.

Konsesjonsbestemmelsene ble endelig vedtatt i kommunestyremøte den 30. juni 1881.

1.3 INSTALLASJON OG IDRIFTSETTELSE.

Det var nå om å gjøre å komme i gang så snart det overhode var mulig, og det ble nok en travel tid for styret som, samtidig med at alt det formelle mot kommunen skulle ivaretas, så at det var viktig å få tegnet flere aksjer, flere abonnenter, samt å få en oversikt over og bestille alt det tekniske materiellet som trengtes til de første 100 abonnenter.
Særlig den nye teknologien var vanskelig å forholde seg til for styret, og derfor ble Hr. Hopstock ansatt for å avhjelpe direksjonen, samt at det ble avertert etter en inspektør for ledninger og apparater.
Et egnet lokale for telefonsentralen ble funnet i ”kjøbmann Emil Petersens eiendom, hjørnet mellom Strandgaden og  Torvet”. (Se bildet)

Abonnementsinnbydelse ble utferdiget og bekjentgjort den 9. september 1881.
På den tekniske siden ble det omsider bestemt å bruke L.M. Ericssons system, og to stk. Centralapparater à 50 abonnenter samt et 100-talls telefonapparater ble bestilt telegrafisk den 4. oktober. Med to måneders leveringstid regnet man med å være i drift litt etter årsskiftet 1881/82.
De ansatte på linjesiden hadde planlagt, og begynte å bygge ledningsnettet fra Centralstasjonen og utover, slik at de fleste abonnentene skulle ha ledningsnettet fremført innen telefonmateriellet ankom.
Det var imidlertid så hektisk aktivitet på utbyggingssiden i hele Europa, at leveransen fra Ericsson ble forsinket, og måtte også deles i to, et centralbord skulle leveres ved årsskiftet og det neste ca. 2 måneder senere. Denne leveringstakten klarte Ericsson, og de første abonnentene ble tilknyttet Centralstasjonen i slutten av januar 1882.
Arbeidet med å utdanne sentralbordbetjeningen gikk for fullt, og på styremøtet 20. februar 1881 ble det informert om at 18 abonnenter var blitt tilknyttet så langt, og at driften offisielt var satt i gang fra 17/2-1882. Dette ble en merkedag i Bergen, selv om 4 av de andre større byene allerede hadde startet opp noen måneder tidligere.
Antall abonnenter økte kraftig, og allerede midt i mars var det 73 stk, og dette økte jevnt og trutt til det i juli var 181 stk.
Status ved utgangen av 1882 var 236 abonnenter, og det akkumulerte antall telefonsamtaler hadde nådd nesten 16000.
Resten av historien om de 50 første år kan leses i Jubileumsboken for dem som er spesielt interessert, eventuelt kan 60 års boken som kom ut i 1941 lånes på Bergen Offentlige Bibliotek.

Her skal bare medtas at sentralstasjonen ble flyttet inn i et nybygg i Torgalmenning 15 i april 1887, utvidet inn i nabobygget nr 17 i 1896, samt at en ny halvautomatisk sentral var åpnet i Veiten 1 i 1915. Alt dette brant opp i den store bybrannen den 15. januar 1916, og kun en del av dokumentarkivet ble reddet.  Organisasjonen var imidlertid intakt og begynte umiddelbart å lete etter utstyr som kunne få i gang en provisorisk løsnning. Det ble skaffet til veie utrangerte sentralbord fra Stavanger og Tønsberg, og etter en iherdig innsats i nye midlertidige lokaler, ble en enkel manuell sentral for 1000 abonnenter satt i drift den 4. februar, bare 3 uker etter brannen, og like etterpå ble den utvidet til 2200 abonnenter.

1.4 STATEN OVERTAR

31. desember 1945 utløp den siste konsesjonsperioden, og Staten  v/ Televerket skulle overta alle aktiva og passiva og betale ut kjøpesummen, samtidig som en kontrakt skulle underskrives mellom Direktoratet for Fiendtlig Eiendom  og Bergen Telefonkompagnie om kjøp av de Norske filialene av de tre Tyske selskapene :

  • AEG
  • Siemens
  • Telefunken

Saken ble imidlertid utsatt i påvente en stortingsbehandling om overtagelsen av de Tyske selskapene, og i Årsberetningen for Bergen Telefonkompagni for 1946 er det oppgitt at Stortingsvedtaket først ble fattet den 12. desember 1946. Diskusjoner om overdragelseskontrakten med Televerket ble påbegynt umiddelbart, men ble ikke undertegnet før 10. januar, men med virkning fra 1/1-1947. Samtidig ble også kontrakten mellom Bergen Telefonkompagni og Staten v/Handelsdepartementet om overtagelse av de Tyske selskapene undertegnet. Styret i Bergen Telefonkompagni administrerte overtagelsen av de Tyske krigsbyttefirma under eget navn, en kort tid etter er navnet omtalt som ”Bergen Telefonkompagni Investeringsselskap”[ii]. Dette selskapet opptrer som konsernselskap for alle de tidligere Tyske selskapene ved regnskapene i hvert fall frem til 1950.  Senere er det vår hypotese at navnet endres til Bergen Industri Investering AS. Etter nitid søking i forskjellige dokumentarkiver finner vi en artikkel i Elektroteknisk Tidsskrift (ETT).[iii]   Her finner vi kopi av en orientering som Direktør Figenschou holdt for journalister i 1953, og vi siterer herfra:
”I kontrakten om overtakelsen av de tidligere tyske selskaper forbeholdt Staten seg 20 % av aksjekapitalen i disse og andre selskaper BT måtte starte eller erverve. En annen betingelse var at BT måtte forplikte seg til å skifte navn, hvis det skulle bli vanskeligheter ved forveksling med det nuværende Bergen Telefonanlegg (Telegrafverket). Dette måtte begge parter snart erkjenne var aktuelt, og BT tok derfor etter beslutning på generalfor-samlingen i 1952 navnet BERGEN INDUSTRI-Investering A/S.”

Som en kuriositet kan nevnes at det 20/11-1946 ble holdt en avslutningsfest for de ansatte i Bergen Telefonkompagni i Grand Selskapslokaler, der 210 personer var tilstede. I programmet for festen, som Nera Museum har en original av, er det en komplett navneliste over deltakerne med bordplassering, samt en oversikt over det gamle og det nye styret. En stor del av personellet ble med over til Televerket, noen fortsatte i Telefonkompagniet, og noen begynte på Nera Bergen.

1.5 Årsberetning 1946

For spesielt interesserte er det vedlagt den trykte Årsberetning og regnskap for Bergen Telefonkompagni for 1946. Her er en oversikt for de 4 siste år over antall abonnenter, samtaler, sentraler etc. samt avtalen med Staten om overtakelsen av firmaet.

1.6 Takk

Jeg vil takke min nabo på Nordrevoll, Per Stiegler, for at han har overlatt meg sin far, Arthur Stiegler, sine notater og regnskaper for årene 1945-1950. Han var kontorsjef i Telefonkompagniet i den samme perioden, og var en av dem som fulgte med over til Telegrafverket. Hans dokumenter har tilført oss mye nytt over utviklingen av selskapene i denne perioden.
Samtidig vil jeg takke min tidligere kollega på Nera, Torstein Tørressen, for at han overlot til Nera Museum deler av sitt arkiv av gamle notater fra Olav Bakken og Aage Figenschou.

Bergen , 27 oktober 2010.

Olav Lønne

LISENSIERING:
Et ekstrakt av denne artikkelen er lagt ut på Wikipedia under artikkelnavn Bergen Telefonkompani, og denne artikkelen er derfor lisensiert med «Lisens : GNU»


[1] En fierdings vei =2.82 Km.

[2] Stiftamtmannen er nåværende Fylkesmann.

[3] Magistraten bestod av Borgermesteren og to rådmenn, og var i visse saker underlagt Stiftamtmannen

[i]Skipsmekler Johan Martens` Jubileumsskrift: Bergen Telefonkompagni gjennom 50 aar,1881-1931.

[ii][ii] Aschehougs Konversasjons Leksikon, bind 5, s.509, og på brevhoder for årsregnskapene i 1947 og 1948.

[iii] ETT, nr 5, 1953: En orientering om Bergen Industri Investering A/S, og et bedriftsbesøk hos A/S NERA BERGEN.

Advertisements

4 svar til Bergen Telefoncompagni

  1. Erlend sier:

    Hei!

    Jeg ser at det er en artikkel på Wikipedia som er direkte avskrift av mye av det som står her. Se:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_Telefonkompani

    Dette er et alvorlig brudd på Åndsverksloven, og artikkelen på Wikipedia må derfor slettet snarest, med mindre dere som har opphavsrettighetene til artikkelen ovenfor her (på denne bloggsiden) gjør rede for hvorvidt dere slipper artikkelmaterialet i fri lisens (GNU). Vennligst svar her:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:Olav_L%C3%B8nne

    • oloe sier:

      Alle artiklene på NERA Museums hjemmeside er forfattet av meg og min egen rettighet. Se forøvrig svar på min diskusjonsside.
      mvh
      NERA Museum
      OLav Lønne
      Leder

  2. Erlend Bjørtvedt sier:

    Hei, jeg er redd dette ikke betyr så mye. Dette høres nok strengt ut for de fleste, men Wikipedia har 22 millioner artikler og vi risikerer til enhver tid 22 millioner søksmål for brudd på åndsverksloven. Jeg tviler ikke på at artiklene på NERAs hjemmeside er skrevet av Olav Lønne. Men artiklene på Wikipedias hjemmeside er skrevet av brukernavnet «Olav Lønne», og det brukernavnet kan hvem som helst opprette. Nåtviler forsåvidt ikke jeg på at det faktisk også er du som har opprettet den brukerkontoen, men det betyr ikke så mye – det er noen milliarder andre mennesker som også skal overbevises om det samme – og noen tusen dommere og statsadvokater. Vi har ingen identifikasjon ved opprettelse av brukerkontoer på Wikipedia, så det kan altså være en hvilken som helst person som står bak dem.

    Det du her må gjøre, er følgende: Artikkelen på NERAs hjemmeside må merkes TYDELIG med: «Lisens: GNU». Dette skrives inn over eller under artiklen og må bli stående der for at Wikipedia-artiklen skal kunne duplisere teksten derfra. Det betyr at du lisensierer teksten din «i det fri» og frasier deg åndsverksrettighetene til teksten (men du vil fortsatt være opphavspersonen og stå som forfatter hos NERA). Dersom du ikke ønsker å frasi deg rettighetene på denne måten, må dessverre teksten på Wikipedia slettes straks. Da er den 100% brudd på den norske

    Åndsverksloven. Denne typen lovgivning er svært regulert, og det er mange som følger med på hva som skjer. Se gjerne på denne artikkelen:
    http://www.smp.no/nyheter/article296276.ece

    Bare send mail med spørsmål hvis noe er uklart.

  3. Erlend sier:

    Flott at den nå har lisens: GNU. Dermed kan den brukes uforandret (eller modifisert) på Wikipedia, og alle andre steder. Takk for den endringen, det hjelper Wikipedia mye!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s